Endelig hjemme en helg!

Bilder først i dag...bare fordi.

Tz, her riktig kosa vi oss, hæ?!
Anyone?!
På Tullis ved vannet
Vi syker oss opp til fest!

Gudbransdalen, på vei til Mold Helene er shyykt keen på fugleperspektiv, og viser her stolt frem Trollveggen
Rasteplass, tror både jeg og dere kan være takknemlig for at det ikke var fler enn Helene, pappa og jeg som var vitner til raste-aktivitetene..
Slektsstevne, aiaiaiai! Morfar(gjett hvem) og hans åtte søsken!
Bodde på hotell, det var digg!





Det var digg å sove til 11, spise frokost i pysj og sitte i stua å lese bok lørdag formiddag. Tror dette var andre helga mi hjemme etter at høsten starta, og ville ikke vært noe annet sted på jord denne salige morgenen i oktober!

Å bo hjemme er ikke unnervurdert:
-jeg ler masse, spesiellt ved middagsbordet(...)!
-kan vekke Helene hvis jeg ikke tørr å gå på do alene på natta (med varierende resultat vel å merke)
-får tusen koser
-har alltid fin utsikt
-får hjelp til det jeg trenger av pappa(vurderer nesten å bo hjemme til jeg gifter meg, da forhåpentligvis min mann kan ta over)
-de 4 jeg elsker mest i verden bor under samme tak:)

Selv om hjemme er absolutt best, er borte også ganske bra.
For to uker siden var vi i Molde på slektsstevne. En noe intens helg fordi Pappa, Helene og jeg kjørte opp lørdag, og ned igjen på søndag, men så var da også bilturen høydepunktet! Dessuten var det hyggelig å møte slekta og høre om gamledager, og ikke minst å ha andakt på grava til oldemor og oldefar.

Barnehagen var så generøs og gav oss to fridager i høstferieuka. Tok toget ned til Skien for å tilbringe litt kvaltetstid med fler jeg er glai(+ noen jeg ikke har særlig mye til overs for...) Fredag ettermiddag kom Marty og David også ned, og stemningen ble hevet ennå noen hakk:)
Kvalitetstid=kafètid, så ble endel etterlegted henging, påTulis ved vannet. Til vår nesten forfærdelse fant meg å Tz ut at humoren var blitt litt rusten, men det tok heldigvis ikke lang tid før den var oppe å gikk, og det var godt for oss!!! Partyfaktoren var dessuten høy da Pål, meg og Tz kræsja en fest lørdagskveld! Som David ville ha sagt det: " en får ikke mer morre enn en lage sjæl!"

Ukene har gått så fort i høst, er godt over halvveis fra jeg kom hjem fra London. Trives fortsatt veldig godt i barnehagen. Det er så mye mer enn bare å tjene penger! Gud har virkelig velsigna meg på alle områder. Det var jo hans plan at jeg skulle være her jeg er, så prøver å være åpen for han innblanding i hverdagen;) I barnehagen har vi innført "Kjære Gud ta hånden min" rundt borden, før frokost. Det må da ha litt å si når åtte ettåringer og tre voksne holder hender og ber om Guds velsigne over dagen?! Så lenge jeg kan huske, har vi i familien bedt denne bønnen rundt frokostbordet, og det har ikke gått helt galt:)

Om en uke er Marty og jeg i lufta(forhåpentlivis oppgrader til 1. klasse, og ikke klemt mellom to omfangsrike amrikanere som forrige flytur til Uniten). Aiaiaiai gleder meg!

Marieinlondon-not so much

Velkommen hjem! Mandag 30 juni var det fler som fikk seg en hyggelig overraskelse i ankomsten på Gardemoen. Ettersom flyet mitt var litt forsinket var ikke jeg den første som ble møtt av tuba og tigerdrakt, skidress og gitar, flagg og maisen, og ikke minst glasang og smil! Det varmer hjerte og bli tatt så godt imot hjemme. Siden da har det vært én uke med sol og bading, og ellers masse, masse gøy:

David skal klippe seg= 5stk med saks eller barbermaskin=masse latter=David blir nervøs-det hadde han grunn til...
..ettersom dette er bak hans rygg og resten av oss står med fingeren foran munnen og lager "hysj" tegn.....tja, etter endel forsøk på å "skjule" pappas(davids) hvite flekk, var det ikke annet å gjøre enn å ta alt på 3mm.
En god start på sommeren var det hvertfall:)
I August møtte jeg igjen London teamet og resten av NMS`ettåringer. Så kom dagen for å si "hadebra", og forhåpentligvis "på gjensyn", til Lydia og Elaine. Det var ikke noe godt i hjertet, men heldigvis har jeg både dem og masse gode minner der for alltid.

Tidlig en lørdag morgen var vi på vei til menighetsweekend på KirketeigenDet er godt når ungdommen er me, dere, hæ?!Gudstjeneste ute i det fri
Det tar ikke mer en ti min, max femten, å løpe opp bakken i bakgrunnen der, bare så dere vet det!...hvertfall ikke for veltrente, nydimma militærgutter;)Her har vi mormor og de ni ungene på tur
HM på go´fot me trollgubben
Olsotur og frokost i Stulasvei4

På fredag var det innflyttnongsfest hos jentene i Vestby, så da ble det en oslotur igjen:)




Farmor og Farfar har flytta inn i seniorleilighet på Grefsentunet, med aldersgrense 60 år!
Jeg fikk invie gjesterommet, og om kvelden da lyset var slukket kunne jeg høre gjennom veggen to som ba Fadervår i kor. Da skjønnte jeg hvorfor jeg er så inderlig velsigna.
Avslutta helga med kaffe på Tullins, møte i storsalen, og party med Marty hele veien hjem!

Teamretreat og siste gangen hele teamet var samla!
Vi har hatt noen kjempe koselige dager i et gammelt engelsk hus på landet:) Med melk rett fra kua, og frisk salat fra hagen!
Det er utrolig hvor godt vi kjenner hverandre nå, og ikke helt godt å skulle skilles for å bli spredt rundt om i verden! Det har vært en utrolig velsignelse å få le, gråte, høre fra gud, be og spise sammen hver tirsdag i nesten et år.

Meg og Lydia
Si og Marius i biblioteket på "formal dinnerparty":)
Et av hundre bilder der Si klarte å la være å klype noen eller lage grimase!
Rumikub på kjøkkenet
Sarah(bossen) og jentene, Marte, Maria, Lydia, Elaine, og meg

I går var det siste teamdagen vår. Siden undervisninga er over, dro vi til Hyde park på piknik. Marius å Si fikk veldig forsinka bursdagsgaver
supah gøøls

Lydia er så utrolig morsom! kjempe kjempe!

Hjem til Norge i mai hurra!

Borte bra, men hjemme best! Aller best!
Nå er jeg tilbake på rommet mitt i London. Har masse morsomme og inderlig gode minner(hvis man kaller dt minner når det nettop var) fra forrige uke!

Å komme hjem er det beste i hele verden! Er så inderlig gla i familien, vennene, huset, hagen, utsikten og landet mitt! Takk for kjempe fantastisk uka alle sammen!

Likevel er det godt å komme tilbake hit, for jeg vet at Gud har no han vil fullføre, eller jobbe videre med i meg disse siste seks ukene!

Det var først da jeg kom hjem, eller egentlig i de ukene etter estland, at alt gud har gjort i år, begynner å synes. Tror noe løsna der da vi ba, og hjemme var det elt spesiellt å få oppleve litt av hva den hellige ånd driver med for tida! Jeg føler meg så inderlig velsigna som har en sånn menighet å gå i hjemme, der vi er som en familie som kan både gråte og le sammen.
Gud driver å bygger opp til noe tror jeg. Her i London også. I dag feks ba vi om mer av den hellige ånd på teamdagen vår, og gjett om han kom haha! Vi lo og gråt og fallt og dansa:) Er litt redd noen ganger for at det bare skal bli følelser, men det er ikke tvil om at gud jobber på dypet i oss alle sammen. Vi deler svakheter og velsigner hverandre, og aldri har gud vært så nær, eller så utfordrende i livet mitt. Vi har et felles ønske om noe mer, og om å dele jesus med andre. Det er fantastisk å ha det sånn, men også utfordrende, for det er et ansvar å dele det vi sitter på. Men jo mer vi tilbringer tid meg jesus, er jeg overbevist om at han vil gi oss frimodighet til å gjøre det han ber oss om! Og dessuten skal vi ikke gjøre alt selv, bare akkurat den delen han har gitt oss gaver og utrustning til å gjøre:) Og først og fremst er det å bli elska av han, og så ta det derfra!

Guttene har laget ramp i hagen! Dere er så flinke!
Kjekke lillebroren min:)

Her har vi HM og jan erik med familien, på konfen til erik



Kebab er godt da hæ? HÆ? Stefan dette var koselig:)

her er vi eller var kanskje, på koigen på mandag




Mamma ville gjerne feire bursdaen min ca to uker før den egetlig er, men bursdag er bursdag, så da var jan erik seff på plass me tubaen:D




Imp pål! haha:) spesiellt når du fortsatt var stram uten tilsyn;)
Morgenstund har gull i munn! selv om noen fjes er litt trøtte


:)


Dette var det eneste av 20 forsøk der alle så i kamera(...), david er hvertfall fornøyd
deilig å være ferdig med eksamen
kirka i gata, med jenter som trekker folk:)
også hurra for 17. mai!