Den lille turen min ble plutselig ennå litt mindre enn planlagt. Oppholdet i Koronga og Malawi ble kortere, men en god del mer innholdsrik enn jeg hadde trodd, og kanskje helst ønsket. Malaria kom, ble, ble litt lenger, og etter siste sjekk idag viser det seg at paracitten er litt mer gla i meg, enn jeg er i den. Forhåpentligvis vil kur3 fjerne siste rest. Vi har ikke stiftet noe varende vennskap, ettersom kommentaren min til skoleledern om at "jeg i det minste ikke er helt alene på rommet, men har hatt noen å snakke med når hun har vært ute en tur" ikke fallt helt i god jord. Så det blir ikke så trist når alle sammen er helt borte vekk.

Avskjeden med teamet ble litt brå, og det slo meg ikke før noen dager senere, at jeg ikke skal være sammen dem de siste 4 ukene av out reach. Var så sliten, og klar for å komme vekk fra distrikt sykehuset i Koronga. De gjorde nok sitt aller beste der, og det gikk forholdsvis greit de to første dagene. Etter at doktoren hadde sagt at det var nok kanskje malaria på hjernen(da hadde jeg allerede vært død), og sykepleieren spurte meg om råd, ble jeg derimot litt mer urolig. Jeg var derfor letta da forsikringselskapet ordna med privatfly til hovedstaden. 

Teamet har var helt fantastiske! De har pakka for meg, mata meg, skrevet avskjedbrev, og bare vært der. Det er uvirkelig at jeg ikke skal være med dem den siste tida. Selv om out reach har vært utfordrende, har jeg fått oplleve ting, og møtt mennesker jeg aldri kommer til å glemme! Vi har blitt kjent med mange mennesker, og ennå fler syns de har blitt kjent med oss. Det var derfor ikke ensomt på sykehuset i Koronga, og privatrommet mitt ble mer bare rom. Tror halve landsbyen var innom i løpet av de 4 dagene, og det er koselig å tenke til bake på. Da meg og Michelle, skoleledern som heldigvis var på pastoralvisitt denn uka, var inne på privatklinikken, beskrev hun det som ca50 ganger bedre. Hun hadde vært sykepleiern min i Koronga, hatt på alarm for å sjekke at jeg fikk medisin til riktig tid, fulg meg på do, for å holde "the drip", og her hadde jeg sykepleier, lege, gartner, kokk, og et par til som jeg ikke skjønnte helt hva var til. Dessuten fikk jeg fred til å hvile, som visst er veldig viktig når man har malaria.

 

Privatklinikken i Lilongwe sendte dessuten med en egen sykepleier som holdt meg med selskap den 80min lange flyturen.

Pappa kom ned til meg på 17mai, for å feire!, og jeg ble utskrevet mandag. Denne uka har vi bodd hjemmet hos en misjonærfamilie, og jeg har spist hjemmelaga rundstykker! Tror det er høydepunktet. Imorra skal vi fly hjem igjen til Norge, over en måned før planlagt. Vet ikke helt hva jeg syns om det, kjempe rart, veldig trist, litt godt, ganske forvirrende, og helt uten avslutning på den lille turen min. 

Heldigvis er er ikke Gud bundet av at jeg fullfører noe opplegg, så han har også droppa ut, og sitter faktisk sammen med meg her, nå.

 

Rett før out reach var det ei på basen som gav meg salme 20, 2-5:

"Måtte Herren bønnhøre deg

på nødens dag,

Jakobs Gud verne deg!

Måtte han sende hjelp fra helligdommen

og gi deg støtte fra Sion.

Måtte han minnes alle dine offergaver

og ta imot ditt brennoffer,

gi deg det ditt hjerte ønsker, 

og la alle dine planer lykkes"

Jeg trenger ikke å ha oversikten. Gud har kontroll, Han er Gud, og ikke jeg.

Takk til alle dere som har bedt!

bare paa en liten tur

Hei paa dere!
I dag er dag17 av 77 out reach dager, og etter nesten to uker her i Koronga, Malawi, begynner det aa foeles litt mindre langt unna hjemme. Det er i aller hoeyeste grad Afrika! Landbyen vi bor i har ca 40 000 innbyggere, et museum, marked, og denne internett kafeen. Det er veldig groennt, med toerre veier, og smilende mennesker som ikke kan stoppe aa stirre. Markedet er 30 min unna der vi bor, og paa veien loeper unger etter oss og blir helt i ekstase naar vi hilser og tar dem i haanda. Det er ikke for lite oppmerksomhet som er problemet. Vi Bor i et murhus sammen med et Malawisk(hvis det heter det)YWAM par, Moses og Loveness, paa rundt tretti, men Equa 8mdn og Purpose 3aar-de er nydelige! Det er omgitt av maisaakere, og fler hus, saa vi har alltid barn hengende utenfor vinduene. For det meste veldig koselig. Det vi ogsaa har er en doegnvill hane, som gjoer at vi idag, paa fridagen vaar sto opp litt over6. Ellers begynner dagen kl. 5. Vi 4 jentene deler rom, og har faktisk nesten to senger. Disse deler vi med kakkerlakker.

Afrika er vakkert, hvertfall det jeg har sett saa langt. Misjonslivet er noe utfordrende. Det jeg har fatt klart for meg er at en boer vaerer forsiktig med aa synge "jeg gir alt til deg", i lovsang."Alt" betyr litt mer enn jeg har skjoent tidligere

Kakkerlakkene i hullet vaart(utedoen) er ikke saa ille lenger. Ikke firfirslene som bor der heller. Til og med skorpioner paa kjoekkengulvet er ikke det verste. Det vaerste, det aller VAERSTE er ROTTE paa rommet! I klaerne mine, i ryggsekken min, og paa meg! Tre moeter med rotta for de spidda`n gjorde meg noe skeptisk til misjonslivet. Ellers er det greit aa bo uten eliktrisitet, med bare kaldt vann- naar vi har vann- og dusj bak et forrheng. Det er spennende aa oppleve noe som er saa langt fra hjemme som du kommer. Btw har det flytte en flaggermus ned i dohullet vaart denne uka, noe vi ikke er veldig begeistra over. Den kommer liksom ut uavnhengi om hullet er opptatt eller ledig.

Siden det er Afrika vi er i, tar alt litt tid, saa denne uka er foerste virkelige uka med ministry. Det er veldig fritt, og mye av tida gaar med paa aa bli kjent med folk, og skape relasjoner, som vi oensker aa invistere i. Det mangler ikke paa kirker her, men det er et desperat behov for disippelgjoering. Vi har allerede hatt litt bibelstudier med ungdommer, disse skjer naar det passer folk:) Saa noen veldig stram timeplan har vi ikke, vi proever som best vi kan aa tilpasse oss kulturen, og ta ting som det kommer. Jeg og Tiisetso skal faa jobbe paa et sykehus her, hver dag paa formiddagen, vi begynner imorgen, saa det blir spennende!

Jeg er saa takknemlig for muligheten til aa oppleve dette her! Det er saa veldig masse jeg laerer baade om Gud, meg selv, andre kulturer og mennesker. Hvis dere har lyst til aa vaere med aa be, er jeg veldig takknemlig:) Det er en aand av motloeshet over Koronga, og det kjennes paa kroppen. Men Gud har laert meg aa tale ut hans sannheter uavhengi av omstendighetene. Senest i dag har jeg merka hvor fort det loefter naar jeg ikke gir motsloesheten oppmerksomhet, og velger aa takke Gud for alle velsignelsene han har gitt meg, for det er mange! Er spent paa hva han har for oss de neste 9 ukene paa denne lille turen min. ...

Takk Gud for hviledag

Gud er god, han er alltid god, uansett om jeg ikke er god, Gud er ALLTID god. Han er den samme, uansett omstendighetene. Takk at han er Gud og ikke jeg!

Etter foriges uke mange bønnesvar, har denne uka slått tilbake. Det er ikke så lett å forklare alltid. Vi lever jo i en åndelig verden, som er-ikke mer virkelig-men en kjenner det mer på kroppen her. Denne uka har det vært et trykk jeg aldri har opplevd før. Masse har skjedd, og siden out reach nærmer seg, anntar jeg Gud tillater litt av hvert for å forberede meg. Det er ikke så gøy når en går gjennom det, men heldigvis vet han hva han gjør, og han har seiret en gang for alle! Om det har vært aldri så tungt og blæ, har jeg lært MASSE denne uka. Om den åndelige verdenen, men også hvordan vi praktisk kan bekjempe, og deale med disse tingene. Gud er der gjennom det hele, han bærer og beskytter oss. 

I dag har jeg hatt en fantastisk hvileag ! Jeg er bare lykkelig! Ikke fordi jeg føler meg glad, men fordi Gud er den samme i dag, NYDELIGE DAG, som han var da jeg ikke akkurat hoppa å dansa. Jo mer jeg velger å tale ut sannheter om hvem han er, jo mer tro skaper det, og jeg er i stand til å holde fast selv når jeg bare har lyst til å gi opp, og ikke orker mer. 

"Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham. Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes."

Dan, Henzel og jeg ble bedt hjem på luch til Ludwigs familie

De har en hvit rotte, eller hund, vi er ikke helt sikre

Vi spiste den beste maten jeg noen gang har smakt- NAM! Etter matet tok vi -som det sømmer seg-familiebilde i hagen

Henzel tok oss på kjøretur og viste oss mer av Cape Town, her er Table Mountain

Se da, NYDELIGE DAG! 
Vi stoppa ved en strand og gate midt mellom alle fjellene og under hele himmelen!

Selv om dette er rike Cape Town, er det fortsatt fullt av "ikke fullt så rike mennesker". Det er faktisk ganske kvalmende å se kontrastene, men jeg vil fortsatt nyte dette vakre stedet som Gud har skapt. Da vi gikk nedover gata kom fler å spure etter penger. Jeg ble minna på historien om Peter som sier til tiggeren at han verken har sølv eller gull, men det han har vil han gi-og det fikk vi lov til å gjøre óg! Det var ikke vanskelig, men bare helt fantatisk å få lov til å sitte ned, og holde rundt de andre bare travelt skynder seg forbi. Vi velsigna de, og jeg vet at det ikke har noe å si om vi ser resultat der og da, for det er Gud som skal gjøre verket, vi kan bare være lydige og gjør vår del. 

Lørdag ble for det meste tilbrakt i "the fort" som Dan og Elisabeth byggde, og sov i,  fordi de var alene på rommet i helga. De brukte alle sengeplankene og madrassene, og ved romjentenes hjemkomst i dag, skapte dette mer glede hos den ene, enn den andre. Jeg gjemmer meg for øyeblikke på rommet mitt i håp om å unnslippe det verste!
Sist, men ikke minst: Dette er yndlingsstedet mitt på andre sida av jorda. På KNEADs kafé, dit jeg rømmer for å være litt alene med Gud. Han er så stor og vakker. Bildet viser ikke hvor fantastisk nydelig det er her, det det derimot viser en en av MANGE bakdeler som pynter litt på utsikten- noen tildekket-andre ikke;)

Gud svarer når vi ber!

Jeg var alene med Gud i to timer på stranda i går, med fjellene, himmelen og vannet rundt meg, på spissen av Afrika. Han som har skapt alt det var sammen med meg der og jeg elsker han så høyt!

Det som kommer nå er bare litt av alt han gjør- og det er stort! Vil bare dele med dere rundt omkring for jeg er helt overlykkelig!

Mini out reachen er over, og lørdag, da vi kom tilbake til basen var den lykkeligste dagen i mitt liv! Jeg skjønnte hvor mye jeg eeelsker dette her! Og menneskene mine! Nå skal jeg nyte de siste fire ukene før malawi!

Ashton, der vi var, er et vin distrikt, helt nydelig vakkert! Vi visste ikke noe nesten og hadde  fullt program hele uka. Besøkte tusen skoer, og lærte barna sanger, hadde drama, og alt anna gøy du må gjøre i YWAM. Selv om ikke alt var helt perfekt med teamet, kommer det seg veldig! Var ei jente i teamet som bare var helt sur på meg hele uka, uten noen grunn, og jeg prøvde å spørre og vare snill og oppmuntrende. SÅ ba jeg masse for hu, og gud bare gav meg så masse kjærlighet at jeg var ikke noe irr på hu. For jeg visste at det var en grunn til det, noe vondt, og hvem er jeg da til å trykke hu ned og være irritert?! Så gav mamma meg vers om at vi skal høste det vi sår, og gud vet når det er best, og jeg bare visste at hu ville åpne seg. Så på lørdag kveld her hjemme, før uka var helt over, kom hun inn på rommet og fortalte meg masse, og bare sa unnskyld og vi ba, og etter det har bare mer og mer kommet opp som er kjempe viktig! det forandrer teamet helt, og nå ler hun hele tida:)

Har hatt out reach prep denne uka, og det er helt utrolig bra! Dessuten lærte Gud meg masse forrige uke, og denne uka har han svart på alle bønnene mine(utenom å fikse forstoppelsen som har vart i snart tre uker! med litt førløsning av og til) Det er helt utrolig hva Gud gjør! Han lever! Ingen tvil om det! Siden vi har hatt outreach prep denne uka har han bare minna meg på å be for alle på dtsen og alle teamene. Først bare ba jeg for vårt team, men så sa gud at det har ikke noe å si hvem gud bruker til å frelse folk, for alle skal jo til himmelen! så om det er india teamet eller uganda teamet eller vårt team skal jeg bare glede meg over at gud frelser! Så har bedt masse, og noen ganger bare begynner jeg å skrike ut ting, og di siste to ukene har Gud svart helt klart 5store ting om folk! Jeg ba for en på et anna team alene på taket, uten at han visste det, om at han måtte begynne å prate, for han isolerer seg helt og det  ødelegger teamet dems. To timer senere hadde de et møte og han fortalte hva som hadde plaga han så mye hele uka! Gud svarer! Og det er bare fordi han har sagt til meg at hvis jeg vil gjøre det han har for meg, og virkelig se hvem han er, MÅ jeg ta tid med han hver morra! Og etter at han sa det for akkurat to uker siden, bare blir jeg hlet slått av hvor stor han er!

 

Dette er bare litt av hva han gjør, og jeg må bare dele med dere!

Nå kommer det helt utrolige: Elisabeth som jeg elsker, har opplevd et under, og jeg og! Helt siden hun kom har gud gjort så mye som er mulig på så kort tid. Første gang jeg så henne bare visste jeg at hun skulle få lys i øynene istedenfor å se litt hard ut. Vi har snakka så masse og livet hennes, og gud og hun vet hvor stor han er, og det er så mye som skjer i henne. På mandag ba jeg ut på taket at etter denne uka skulle ingen være den samme. Teamet hennes sliter ganske og hun må ta annsvar selv om hun er helt fersk, og det så helt håpløst ut! På mandag sa hun til meg at hun vet hvor stor gud er og hun skjønner ikke at hun er noe viktig, det har faktisk ikke noe å si om hun lever eller dør. Vi ba om at gud skulle gi henne et nytt bildet, så hun kunne vite hans sannhet om henne! Idag jogga hun og skulle bare svømme litt, helt alene. Stranda var unna folk,og masse skarpe steiner og klipper, så ble hun tatt av en bølge, og snudd helt rundt, og mista kontrollen og fikk panikk i et kvart sekund-MEN SÅ fikk hun helt fred, for Gud sa: du skal ikke dø nå, for du er viktig og jeg skal bruke deg! Ante ikke hvor lenge hun var under, men ble dratt utover. Så plutselig ble hun løfta opp og stod med vann til knærne bare!

Jeg visste ikke noe, men kom inn på rommetrett etter dette og så i øynene hennes at det vonde var borte, og så sang hun til en hillsong sang"Ill never be the same" og jeg beggynte å gråte av lettelse, ov vi bare hoppa og dansa og skrek og lo og den hellige ånd bare fallt! Gud lar meg være en del av hans store plan som er så mye større enn bare meg her! Mye mye større, og jeg tror at INGENTING ER UMULIG FOR HAM!

Vinranker, og arbeidernes saker i Ashton
Et lite township på veien hjem

Skolen vi var mest på
Etter vi hadde hatt drama og grupper med de, sang og dansa de for oss i ring! Aiaiaiai
Tiisetsos bursdags luch på vei hjem. Var et vestlig kjøpesenter, og det er faktisk litt godt oppi alt superafrikansk. Føltes litt som hjemme:)

Her er Malawi teamet vårt! Dom-teamledern, meg, Pallua(som jeg hadde dødd uten) Charles, Justin-andre ledern, Tiis, og så Matthias og Rhonwen bak. Av alle 8 er 5 fra sør afrika:) Akkurat passe stort team, og selv om de fleste av oss er helt forskjellige, passer vi godt sammen. Noen av disse menneskene dere ser på dette bildet, er de merkeligste, rareste, morsomste menneskene jeg tror bor på denne jorda!

Ennå litt mer

Klasseromsundervisning med Wilson Goede for noen uker sider

Det skjer så masse! Gud blir kanskje ikke bedre og bedre, men jeg oppdager mer av alt det gode! Forrige uke var intens, med avsluttning av Lordship, og så kjempe hjernetrim med Landa Cope-"Gud har sagt alt vi trenger å vite om hvordan leve i og påvirke et samfunn.

Forrige onsdag var det fem stykker som døpte seg i havet, det var utrolig! Dan, Elisabeth og jeg svømte i mørket etterpå-litt skummelt siden haivaktene er ikke der om kvelden, men da er det ennå mer spennende:)

Lørdagen var den beste Valentines Day jeg noen gang har hatt! Guttene vekka oss halv 9. De leda oss ned til bassenget og Stefan, charles og Tim sang "you're just to good to be through"...

..så kom resten av guttene ut av vinduene og joina: "I love you baby.."da de var ferdige løp de ned og ut, og gav oss roser:)Så hadde de dekka fint bord og laga pannekaker og love-notes
En til dåp til lørdag formiddag, her er vi med basen i bakgrunnen, på vei til stranda
Elisabeth-som jeg ELSKER-hun biterGjengen-Dan, Pallu,Elisabeth,meg-på vei til stranda:)Vi tok guttene med ut og grilla Valentines kveld
Søndag var vi på lunch hos Rhonwen, ei farga jente på DTSen som skal på out reach teamet mitt:) Her er Katie og Pallua
Bagasjerommet på en bakkie-ikke så trygg-vanlig transport-her i SA. Elise-one-on-one'en min, og MichaelSå kommer litt fler bilder av Muizenberg, så dere kan se hvordan det ser ut der vi bor:)
Tim fra London som jeg får masse klemmer av
Denne uka har vi hatt undervisning om Intercession og worship-Gud har talt:)

Fredag kveld hadde vi Nations to nations-Afrika fokus!
Celebration, med mat sang og DANS!
Katie og Tim spiser/kaster mat
Alle de forskjellige afrikanske nasjonene på basen presenterte landene sine etter tur. Til slutt sang vi den sør afrikanske nasjonalsangen, jeg ble så rørt- svarte, hvite og farga som synger "unitet we will stand"-av full hals, med tårer i øynene

Etter oppryddninga satte de på musikk og vi DANSA! Her er Jerremiah fra Kongo. Han er helt fantastsik, full av Jesus, gæren og smiler alltid!
Nå er det lørdag kveld, og de to andre outreach teamene våre har dratt på mini outreach.Vårt team drar ikke før imorgen og nå er det så tomt her. Bare en uke denne gangen, gleder meg ikke til å dra fra alle sammen i tre måneder, aiai! Vi skal dra til et sted to timer nord i landet, Asthon. Hvis dere vil be for teamet og menneskene vi møter, blir jeg gla i hjertet:) Gleder meg!

Hei igjen

Når en bor et sted der alt er annerledes, blir det etter en stund likevel hverdag, og vanlig. Derfor er det litt vanskelig å vite hva dere vil vite. Jeg skriver litt fordet. Bare spørr om hva som helst(nesten) så skal jeg svare så godt jeg (ikke kan) vil:)

I slutten av mars skal jeg 11uker til Malawi på out reach. Jeg har hatt lyst til å dra til Afrika så lenge. Sør Afrika er helt fantastisk for DTS, men jeg vil likevel oppdage mer av svarte Afrika! Da vi hadde første out reach møte denne uka, fortalte Dom-skoleledern, at Michelle-den andre skoleledern hadde fått ordene "heart of Africa" før vi kom. Malawi kalles hjertet av Afrika, og jeg tror ikke det er tilfeldig at det er dit jeg skal på oppdagelsesferd!

Undervisninga er stort sett veldig bra. Denne uka har vi om The Lordship of Christ. Det er veldig bra, og går dypt i hjertet.

Jeg har ikke stoppa å le. Galskapen heller øker enn avtar, så vet jeg er på rett sted! Jentene mine har både lagt ekle ting i sengene til de andre jentene, og fjerna plankene under madrassene! Savner dere der hjemme og dere som også er borte, litt masse noen dager, men elsker sola i Sør Afrika!

Har fått sett litt mer av Cape Town og Afrika og Afrikanere nå:
-Forrige uke var jeg med tre barnehjem til en fuglepark oppi fjellene. Kjørte full buss med en liten, nydelig, svart klump på fanget, og høylytte afrikanske mamas, i en time. Det var underholdene, de lo nesten hele tida, anntakelig av oss:)
-På fredager har vi Kids Club med barn fra townships og området her. Jeg spurte om de kunne synge litt for meg, og de tok helt av! En liten tilsynelatende beskjeden gutt, dansa med hele sjela, ELSKER DET!
-Forrige uke hadde vi lovsang med hele basen. Plutselig begynnte vi å synge en afrikansk sang, og den hellige ånd fallt, hvertfall i hjertet mitt! Jeg har aldri vært så gla! De svarte begynnte å danse, så ble alle med på en felles dans, og hvert kontinent måtte opp på scenen å danse!

En kveld da jeg var oppe på taket og så på stjernene spurte jeg Gud om å gi meg hans drømmer. Han sa til meg at hvis jeg vil se hvor vakker han er, må jeg se mangfoldet av det beste han har skapt, og se de forskjellige nasjonene lovsynge. Gleder meg til å finne mer ut av hva han mener med det:)
kjksd
Jaclyn, Katie og Caroline på rommet mitt-de bor på nabo rommet
Fredag kveld gikk vi opp Muizenberg fjellet. Vi rakk så vidt solnedgangen, så ble det fort mørkt, og vi gikk ned i lyset fra månen
Her er gjengen som nådde toppen
Basen vår er et av husene neders ved kanten
Katie, meg(som heldigvis ike blir så rød av å spurte opp fjellet) og Ludwig

Som David pleier å si: en ikke mer morro en en lager sjæl......så Elisabeth, men og Danielle fant derfor ut å leke litt

dans på rommet(til Tiisetsos fornøyelse-nederst til venstre)
vaskebaljer kan brukes til mer enn å ha klær i
Det er på vaskerommet det skjer! Her har Dan akkurat ferdig laget havregrøt-bæsj i hånda som senere ble lagt i senga til spesiellt utvalgte. Det endte ikke pent

Meg og Dan i senga mi, og ElisabethKlasserommet vårt
Inngangspartiet:)

Har ikke tatt så mange bilder siden sist-hvertfall ikke som sømmer seg på bloggen. Skal prøve å ta litt mer til neste gang!
Koz&klemz